tirsdag 17. mai 2011

DEL 2) Veske med egendesignet logo

Nå har vi endelig sydd! Jeg liker egentlig å sy, men er ikke særlig nøyaktig, og ting går ofte litt fort, så det er ikke alltid det ender opp med et produkt jeg vil vise frem til andre.




Denne gangen er jeg derimot fornøyd! Jeg har sydd en skulderveske med lang "hank" til å ha på skrå over skulderen. Jeg har laget en logo med mitt eget design, og den er en mer "naturvennelig og bærekraftig" utgave av fotosignaturen min, som er mer strait og enkel. Jeg ville at de skulle ligne på hverandre, for da er det mulig å bruke de litt om hverandre, men samtidig kan de gjenkjennes.


Utstyr;
  • saks
  • symaskin
  • knappenåler
  • sytråd
  • nål
  • bommulslerret
  • mønsterpapir
  • tekstilpenn
  • tekstilmaling
  • pensler
  • strykejern
  • div.bånd og hekleduk
  • kaffe
OPPGAVE A: Logo
Her er logoen min:
Tanken er at den skal være lettleselig, grafisk og samtidig "grønn". Den lille grønne spiren gjør at jeg tenker den kan vokse seg stor som et stort solid tre og bli et trygt sted for flere små grønne grener. Et stort tre skaper muligheter for andre til å etablere seg, leve i det og det skaper skygge til alle dyrene under! Når det råtner og dør blir det til jord hvor nye små grønne spirer kan vokse opp og bli et nytt stort tre...

Skissen til logoen ble laget i Photoshop CS 5.



Fotosignaturen min:

OPPGAVE B: Veske
Her er fremgangsmåten på hvordan vesken ble laget:
  • Klipp ut delene til vesken etter mønsteret.
  • Husk dobbel bunn.
  • Sikksakksøm langs alle kanter for at ikke stoffet skal frysne seg opp mens man jobber med det og i vask.
  • Finn midten på vesken, og midten på bunnen. Fest disse sammen med nåler og sy sammen.
  • Fest først med knappenåler der du skal sy og sy så sammen vesken på vrangen.
  • Brett inn dobbelt langs hele kanten langs skulderstroppen. Sett nåler hele veien.
  • Tråkle over nålene, sy deretter rettsøm med maskinen.
  • Klipp av løse tråder og overflødig kanter inne i vesken, vips så er du ferdig!
Vil du ha fór i vesken kan du sy en helt lik veske uten å sy inn kantene med rettsøm. Sy deretter begge veskene sammen på vrangen, rett den gjennom et lite hull du lar være igjen, og sy langs kantene med rettsøm.

Jeg mangler bilder av mønsteret, men har tegnet et som er ca likt. Jeg har ikke satt på målene, da man kan velge litt selv hvor stor vesken skal være.

Etter vesken er ferdig sydd, kan du tegne logoen og sy den på.

Her har jeg sydd inn kantene på logoen, jeg ville ikke ha frynsete kanter.


Nesten ferdig logo, bare uten sidepynten.

Detaljbilde av bånd.

Så fant jeg en vintage hekleduk som jeg sydde fast i bunnen. Det hjelper til å gi litt tykkere bunn samtidig som jeg synes det passer gjenbrukstemaet i designet fint. Gamle hekleduker får man kjøp på loppemarkeder og brukthandlere til en forholdsvis billig penge.
Så laget jeg skikkelig en tykk kaffeblanding. Pulverkaffe og varmt vann er det letteste, og gir mest farge. Vil du bare ha en tanke mørkere, kan du bruke vanlig "drikke"kaffe.

Her har jeg printet ut logoen på bomull i skriveren min. Etter litt prøving og feiling fikk jeg den igjennom, men den ble litt flekkete av blekk på valsene...

Viktig å tape fast stoffet.

Printet logo og etter jeg hadde farget den i kaffe ser den sånn ut. Jeg var nok litt rask med å putte den i kaffen, for blekket forsvant litt... burde kanskje ha tørket litt først! Denne teknikken er nok best å bruke hvis det er til design som ikke skal vaskes, for dette vil sikkert forsvinne fort hvis det vaskes i vaskemaskinen...


Vesken min er laget i ubleket bomull. Uvasket er det satt inn med appretur. Det gjør det litt stivere og lettere å jobbe med.

Bomull kommer fra bomullsplanten, Gossypium i kattostfamilien. Ubleket bomullslerret er et naturvennelig tekstilprodukt. Det ikke er bleket med kjemikalier eller farget med kunstig farge. Tekstilene egner seg godt til nett og vesker, er sterkt og det er lett og vaske. Det blir ofte brukt til reklamenett for "grønne" firmaer, eller for butikker med en grønn profil. Det er mer naturvennelig å bruke et nett hver gang man handler enn å kjøpe en pose som kan forsøple planeten og bidra til kjøp- og kastkulturen i verden i dag. Denne veskeoppgaven kan brukes sammen med f.eks. et opplegg i naturfag hvor det er tema bærekraftig utvikling.


Definisjonen er:

«En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987).



OPPGAVE C: Didaktisk refleksjon

I skolesammenheng er det viktig å sette fokus på disse holdningene, og lære elevene hvordan de kan både designe noe fint og personlig selv samtidig som de sparer miljøet og penger. Denne typen veske kan fint brukes som et opplegg i hele ungdomsskolen, og kanskje også i 6. og 7.-trinn på barneskolen. Det er jo også mulig å gjøre mer ut av vesken, enten velge flere trykkemetoder eller farge vesken selv med naturmaterialer, f.eks som jeg har gjort med kaffe. Det gir en mørkere tone, og er så og si gratis.

Veskeoppgaver kan tilpasses alle elever, og alle aldertrinn ved å ha enklere modeller og kanskje gjøre noe av arbeidet for de minste. Man kan f.eks. klippe ut møsntrene klare, og kanskje la de sy for hånd rundt kantene. For de eldre aldersgruppene kan de få egne utfordringer med å velge sine egne design, eller la de velge andre stoffer.

I følge Læreplanen er denne oppgaven aktuell i 10.trinn;
  • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon
  • beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare
  • skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv
  • samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk
  • beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping
  • lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndver
  • gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv
Vanlige estetiske virkemidler, materialer, teknikker og redskaper i tekstildesign kan du lese litt mer om her;


Her er vesken ferdig vasket, har kun tatt den på 30 grader og hurtigvask.


Takk for at du leser, legg gjerne igjen en kommentar!

Kilder:
forelesninger HiBu og HiT
Kompendier Fronter 
Forelesninger HiBu og HiT.


søndag 15. mai 2011

DEL 3) Fotodokumentasjon

OPPGAVE A: Spikkeoppgave i rått tre.
 
Her er bilder av min ferdige Seljetreus langbein officalis. ;-) Dette er nesten en edderkopp, men den har 
bare 7 bein...

Det var gøy å gå i skogen med et annet mål for turen enn å lufte bikkja og lete etter fotosjanser! Jeg tok
meg en tur i skogen her hjemme, og fant denne karen i vannkanten.



Etter emnet var funnet var det viktig å holde treet fersk til det skulle spikkes på. Jeg hadde funnet en 
seljekvist, og den holdt seg veldig bra en hel uke. Den hadde til og med kommet med grønne spirer 
inne i posen! 

Jeg begynte med å prøve å se hvordan "dyret" skulle bli og hvordan jeg skulle få det til å stå på 
egenhånd. Så spikket/plukket jeg av barken. Det var ganske fort gjort for den satt veldig løst og kvisten 
var ganske fuktig. Så stod den til tørk en times tid, for at "busta" skulle reise seg. Da det var gjort pusset 
jeg med 60' sandpapir, og deretter 100' papir. Etter den var blitt bra, klinte jeg den inn med rapsolje. 
Oljen skulle gjøre at den skiftet farge, men dyret mitt er seg selv lik...

Noen tips:
• Bruk en liten kniv som er god å holde i.
• Bruk alltid ferskt trevirke, helst fra løvtrær (bjørk, rogn, lind el.l)
• Ha plaster i nærheten, for det er fort gjort å skjære seg.
• Sitt i ro mens du spikker, da har du bedre kontroll.• Legg spikkekvisten i fryseren hvis du ikke blir ferdig på en dag. Da holder den seg fersk    og myk for spikking senere.
• Pass på å bryne kniven så den alltid er skarp og fin


Her er noen ressursider som kan være fine å evt. bruke i undervisning! 


Spikk.no
Uteskoleveven.no.
Kunstogdesign.no
Speiderbasen.no

OPPGAVE B: Leire

    Krank (crank) – med chamotte -  Klypeteknikk – liten beholder. Overflatebehandling oksider + blank glasur. Bildene er tatt ute i hagen på toppen av et parafinfat.
 
  Rød terrakotta, 20% chamotte - Sammensettingsteknikk, lyshus Her har jeg behandlet leira med brun skokrem påført med svamp.

 Her er utedoen min, laget av papirleire - . Jeg tok med meg doen ut i hagen (hehe) og satte den mellom noen småplanter, lagde en helle foran døra, og lagde en grusgang foran. 
Her kan du se noen andre figurer i papirleire.

  Papirleire- klype/ sammensettingsteknikk -utedo
Jeg ville lage en litt røff, vindskjev og gammeldags utedo, og synes egentlig den ble ganske søt!
 
Pipelire med dårlig plastisitet  . Overflatebehandlet med skokrem og blå akrylmaling.
Relieff med rissing og/eller modellering. 

Påføring av jern (Fe) og Mangan (Mn) på bollene klemt ut av krank.


 Blanding av klar glasur, og noen bilder fra undervisningen på Notodden.


Her kan du se en layout jeg har laget med bilder jeg tok da jeg hadde fått med (reste)leire hjem til ungene etter undervisningen på HiBu.    

OPPGAVE C: Trykketeknikker

Denne dagen skulle vi utfordres og utfolde oss med forskjellige trykketeknikker. Tema er hus, og vi skulle ha med et bilde av et hus vi skulle skulle bruke som utgangspumkt for alle de forskjellige trykkene vi skulle lage.
Vi hadde stasjonsarbeid, 4 stasjoner med 4 forskjellige teknikker.


Sjablongtrykk:
Her skulle vi skjære ut sjablong av huset vi hadde tegnet av fra bildet ut i papp. Vi tok utgangspunktet hele eller deler av motivet vi hadde tatt med hjemmefra. Skjærte ut ett formelement, og trykte med begge formene (positivt og negativt formelement).


Plantrykk:
Vi kunne velge om vi ville male med fingrene eller bruke rull direkte på glassplaten. Så valgte vi ulike ark som vi la over, og gned med håndbaken slik at trykket fra glassplaten ble overført på arket. Jeg fikk litt dårlig tid siden dette var den siste stasjone, men valgte å bruke hvite ark. Jeg prøvde også noen fargede, men trykkene ble ikke sånn jeg ville ha de...


Stempeltrykk:
Her kunne vi prøve ut forskejllige elementer og trykk med disse på ulike ark. Man skulle fylle ut tre ark med utrprøvinger, hvor man skulle arbeide usystematisk på ett ark og systematisk på ett annet. Her brukte jeg gråpapir og jobbet paralelt på to ark samtidig. Har bare tatt med bilde av det ene, for de ble veldig like.




Dyptrykk - Papptrykk:
Her skal motivet arbeides inn i platen ved å skjære, risse eller rive i pappen. Deretter legger vi på farge, og "slår av fargen" på høydene med hånklepapir. Den samme papplaten kan brukes flere ganger før den blir utslitt. Hadde litt problemer med å holde malingen fuktig lenge nok til at jeg fikk trykket, men fant ut at grunnen var at det var noen som ahdde tatt feil maling på tallerkenen vi hadde på bordet. Etter at jeg byttet malingen, fiikk jeg til et trykk.




Høytrykk - Papptrykk:
Malingen legges på høydene, deretter ruller vi farge over plata. Til slutt legger vi et ark over og gnir eller ruller over på baksiden. (Som i monotypi). Ingen på min gruppe tror jeg rakk å prøve denne teknikken, men så fine resultater hos noen av de andre gruppene.

Grafikk i skolen.
Å bruke trykk i skolen er noe jeg tenker kan være morsomt og lærerikt i alle klassetrinn. Alt fra enkle potet- eller fot/håndtrykk til kompliserte trykke med flere lag i f.eks. skinn eller metall. Dette er noe som absolutt kan tilpasses alle trinn, barn og skoler.

I læreplanen for Kunst & Håndverk, har arkitektur en stor plass i faget, og kunst og design er også hovedområder denne typen arbeid kan plasseres under. Elevene får utfordret seg til å skape selv, og det er ingen "fasit" og det er heller ikke noe riktig eller galt. Det er også litt spennende å trykke, for man ser ikke resultetet før man løfter vekk det man har trykket med! Dermed kan det være spennede å prøve seg frem, for å se hva de forskjellige metodene, matrialene og mengde av f.eks maling kan gjøre med et trykk. Det andre er at man får aldri to like trykk, så det vil alltid bli variasjoner uansett hvordan man gjør det. (hvertfall på et amatørnivå...)

Stasjonsarbeid er også en fin måte å variere en slik måte å prøve de forskjellige teknikken på. Det er viktig med ikke for store grupper, riktig utstyr og nok tid. Ved å gjøre dette flere ganger med samme klasse, vil elevene etterhvert vite hva de skal gjøre på hver stasjon, og kunne utvikle sitt eget uttrykk.

Kilder:


Læreplanen i kunst & håndverk
bilder av andre papirleireprodukter 
Spikk.no
Uteskoleveven.no.
Kunstogdesign.no
Speiderbasen.no




mandag 9. mai 2011

Del 4) Kunstnere

OPPGAVE A:

Født 24. februar 1788 i  Bergen og døde 14. oktober 1857 i Dresden, Tyskland.  Foreldre var sjømann, fisker og fløttmann Claus Dahl (1750–1823) og Elsa Birgitte Johnsdatter (død 1828). Han var gift med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block.De hadde en sønn, Siegwald Johannes Dahl (1827–1902).

Han var den egentlige grunnlegger av nyere norsk malerkunst. Han fikk sin første utdannelse som håndverks- og dekorasjonsmaler hos J. G. Müller 1803–09. Fra disse læreår stammer en rekke dørstykker med byprospekter, landskaper og figurscener. Ved Lyder Sagens hjelp kom han 1811 til akademiet i København, hvor han ble elev av C. A. Lorentzen. Større betydning fikk det at han nå lærte å kjenne de gamle hollandske landskapsmestere, Jacob van Ruysdael, Allart van Everdingen, Meindert Hobbema, Jan Both, hvis verker han kopierte. En studiereise sommeren 1814 på Sjælland og Møn gav ham motiver til en rekke friske og fint studerte bilder (Fra Præstø, Nasjonalgalleriet i Oslo) som betegner hans egentlige gjennombrudd som landskapsmaler. Viktige impulser fikk han også fra den unge Eckersbergs virkelighetsnære kunst (Fra Øresund, 1818). Samme år slo Dahl seg ned i Dresden, der han bodde resten av livet, og hvor han 1820 ble medlem av akademiet og 1824 professor.

Lys og atmosfære alltid viktig; skyer, tåke o.l. gav landskapet dramatisk liv. I måneskinnslandskapet viste han sitt fine øye for lysverdiene i motivet. Sin banebrytende skildring av norsk fjell- og skognatur er det en detalrikdom få har klart å skildre på samme måte. Lys, skygge, lag på lag med fjell og fjorder. Det skaper en spenning i maleriene, og gjør at man kan se og se i evigheter.  I.C. Dahl var en fabelaktig landskapsmaler, og brukte mye tid i starten av karrieren på studier av planter og trær.
Jeg har valgt ut disse to bildene jeg mener kan være passende eksempler i forhold til kompetansemål i skolen.

I.C.Dahl malte mange andre typer bilder også, men disse er noen av de mest kjente, og viser også hvordan han virkelig malte dramatikken i naturen. 
 Bjerk i storm, 1849


 Skibbrudd ved den norske kyst (1832)

 

OPPGAVE B: 

 Selvportrett av John Andreas Savio, 1917

John Andreas Savio ble født den 28. januar 1902 av samiske foreldre, i Bugøyfjord nær Kirkenes. Hans mor var datter av en velstående og driftig handelsmann, og hans far fikk en tidlig berømmelse da han deltok på Carsten E. Borchgrevinks Sydpolsekspedisjon i perioden 1898-1900.
John Savio var den første same med kunstneriske ambisjoner ut over det tradisjonelt dekorative og illustrative innen den samiske kulturkrets. John Savios kunstneriske produksjon var relativt stor. Antagelig laget han ca. 130 tresnitt, noen lino-snitt og et stort antall tegninger. Mindre kjent er det at han også har laget en del malerier og akvareller.
 
Savio er først og fremst er kjent for tresnittene sine med tematikk frå samisk kultur og levevis. De er ofte i svart/hvitt, men han har også andre arbeider i farger. De er dramatiske og iøyenefallende, med store kontraster, tykke streker og tydelige motiv.

Savio-samlingen ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet viser at Savio arbeidet med andre motivkretser enn det som kan karakteriseres som samisk; han gjorde studier av badeliv, han tegner akt og han gjorde abstrakte formstudier. Uttrykket til Savio er inspirert av Edward Munchs ekspressive stil og hans bruk av tresnitt. I tillegg er det mulig å se en likhet med Gustav Vigelands arbeid i enkelte av snittene. I Savios kunstnerskap oppstår en spenning mellom komposisjoner som fanger drama og bevegelse, og mer stilistiske komposisjoner som underbygger roen i motivet.   

Jeg har valgt disse to arbeidene til Savio til bruk i skolen. I 2.trinn har elevene om samisk kultur og kunst, og da kan Savio være en passende kunstner å presentere. 

 John Savio, Okto - Alene
 Bildet viser en ensom reinbukk, som står stolt og flott på toppen av et fjell. Den skuer utover sitt store rike, og har hele livet foran seg. Samtidig kan bildet kanskje tolkes dithen at bukken er ensom, og står og roper på flokken sin. Kanskje kunstneren følte seg ensom og alene ute på viddene, og savnet etter foreldre i oppveksten kom tydleligere frem i slike stunder?

 John Savio, Fint vær, seinast 1938

 Dette føler jeg er et "enklere" motiv. Det viser de gode dagene på vidda, med sommer, finvær, arbeidsløs bikkje og fin åpen himmel. Her tenker jeg at kunsktneren ville vise frem det gode liv, og samtidig vise frem samenes hverdagsliv på vidda.

Kilder:
Norsk kunsthistorie, Gunnar Danbolt 
Store norske leksikon
Digitalt museum 
Wikipedia
MS Museum Syndicate
Alpakka.net 
Norsk Nettskole
iota.hifm.no
Listen.no
Læreplan i kunst & håndverk