mandag 9. mai 2011

Del 4) Kunstnere

OPPGAVE A:

Født 24. februar 1788 i  Bergen og døde 14. oktober 1857 i Dresden, Tyskland.  Foreldre var sjømann, fisker og fløttmann Claus Dahl (1750–1823) og Elsa Birgitte Johnsdatter (død 1828). Han var gift med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block.De hadde en sønn, Siegwald Johannes Dahl (1827–1902).

Han var den egentlige grunnlegger av nyere norsk malerkunst. Han fikk sin første utdannelse som håndverks- og dekorasjonsmaler hos J. G. Müller 1803–09. Fra disse læreår stammer en rekke dørstykker med byprospekter, landskaper og figurscener. Ved Lyder Sagens hjelp kom han 1811 til akademiet i København, hvor han ble elev av C. A. Lorentzen. Større betydning fikk det at han nå lærte å kjenne de gamle hollandske landskapsmestere, Jacob van Ruysdael, Allart van Everdingen, Meindert Hobbema, Jan Both, hvis verker han kopierte. En studiereise sommeren 1814 på Sjælland og Møn gav ham motiver til en rekke friske og fint studerte bilder (Fra Præstø, Nasjonalgalleriet i Oslo) som betegner hans egentlige gjennombrudd som landskapsmaler. Viktige impulser fikk han også fra den unge Eckersbergs virkelighetsnære kunst (Fra Øresund, 1818). Samme år slo Dahl seg ned i Dresden, der han bodde resten av livet, og hvor han 1820 ble medlem av akademiet og 1824 professor.

Lys og atmosfære alltid viktig; skyer, tåke o.l. gav landskapet dramatisk liv. I måneskinnslandskapet viste han sitt fine øye for lysverdiene i motivet. Sin banebrytende skildring av norsk fjell- og skognatur er det en detalrikdom få har klart å skildre på samme måte. Lys, skygge, lag på lag med fjell og fjorder. Det skaper en spenning i maleriene, og gjør at man kan se og se i evigheter.  I.C. Dahl var en fabelaktig landskapsmaler, og brukte mye tid i starten av karrieren på studier av planter og trær.
Jeg har valgt ut disse to bildene jeg mener kan være passende eksempler i forhold til kompetansemål i skolen.

I.C.Dahl malte mange andre typer bilder også, men disse er noen av de mest kjente, og viser også hvordan han virkelig malte dramatikken i naturen. 
 Bjerk i storm, 1849


 Skibbrudd ved den norske kyst (1832)

 

OPPGAVE B: 

 Selvportrett av John Andreas Savio, 1917

John Andreas Savio ble født den 28. januar 1902 av samiske foreldre, i Bugøyfjord nær Kirkenes. Hans mor var datter av en velstående og driftig handelsmann, og hans far fikk en tidlig berømmelse da han deltok på Carsten E. Borchgrevinks Sydpolsekspedisjon i perioden 1898-1900.
John Savio var den første same med kunstneriske ambisjoner ut over det tradisjonelt dekorative og illustrative innen den samiske kulturkrets. John Savios kunstneriske produksjon var relativt stor. Antagelig laget han ca. 130 tresnitt, noen lino-snitt og et stort antall tegninger. Mindre kjent er det at han også har laget en del malerier og akvareller.
 
Savio er først og fremst er kjent for tresnittene sine med tematikk frå samisk kultur og levevis. De er ofte i svart/hvitt, men han har også andre arbeider i farger. De er dramatiske og iøyenefallende, med store kontraster, tykke streker og tydelige motiv.

Savio-samlingen ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet viser at Savio arbeidet med andre motivkretser enn det som kan karakteriseres som samisk; han gjorde studier av badeliv, han tegner akt og han gjorde abstrakte formstudier. Uttrykket til Savio er inspirert av Edward Munchs ekspressive stil og hans bruk av tresnitt. I tillegg er det mulig å se en likhet med Gustav Vigelands arbeid i enkelte av snittene. I Savios kunstnerskap oppstår en spenning mellom komposisjoner som fanger drama og bevegelse, og mer stilistiske komposisjoner som underbygger roen i motivet.   

Jeg har valgt disse to arbeidene til Savio til bruk i skolen. I 2.trinn har elevene om samisk kultur og kunst, og da kan Savio være en passende kunstner å presentere. 

 John Savio, Okto - Alene
 Bildet viser en ensom reinbukk, som står stolt og flott på toppen av et fjell. Den skuer utover sitt store rike, og har hele livet foran seg. Samtidig kan bildet kanskje tolkes dithen at bukken er ensom, og står og roper på flokken sin. Kanskje kunstneren følte seg ensom og alene ute på viddene, og savnet etter foreldre i oppveksten kom tydleligere frem i slike stunder?

 John Savio, Fint vær, seinast 1938

 Dette føler jeg er et "enklere" motiv. Det viser de gode dagene på vidda, med sommer, finvær, arbeidsløs bikkje og fin åpen himmel. Her tenker jeg at kunsktneren ville vise frem det gode liv, og samtidig vise frem samenes hverdagsliv på vidda.

Kilder:
Norsk kunsthistorie, Gunnar Danbolt 
Store norske leksikon
Digitalt museum 
Wikipedia
MS Museum Syndicate
Alpakka.net 
Norsk Nettskole
iota.hifm.no
Listen.no
Læreplan i kunst & håndverk 

Ingen kommentarer: